Turen etterlot et sammensatt bilde av EU-situasjonen i Danmark og EU forøvrig. Vi feiret med champagne på Folkebevægelsen mod EUs valgvake da det blei klart at de fikk beholde mandatet sitt med god margin. Likevel gir ikke valget oss noen stor optimisme på vegne av våre danske og europeiske venner når vi nå er trygt tilbake i moderlandet.

Våre EU-kritiske danske venner

De første møtene med danske EU-motstandere hadde vi på Solidaritetshuset på Nørrebro. Her traff vi danske Ungdom mod EU, Sosialistisk ungdomsfront (SUF) og Folkebevægelsen mod EU. Vi fortalte og diksuterte litt om hvordan EU-debatten og nei-kampen er i Norge, og blei satt inn i situasjonen i Danmark.

Danskene har vært EU-medlemmer siden 1972, og sammenliknet med folk i andre EU-land er de svært kritiske til unionen. Det er blitt avholdt seks folkeavstemninger om EU-relaterte spørsmål i Danmark siden 1972. I to av disse, avstemningen om Maastricht-traktaten og ØMU-samarbeidet, stemte et flertall nei. Da tommelen blei vendt ned for Maastricht fikk Danmark fire unntak eller såkalte forbehold fra avtalen. Dette blei gjort for å smøre den neste folkeavstemninga året etter der danskene fikk en ny mulighet til å stemme “rett”. Forbeholdene innebærer at Danmark ikke skal delta i EU-samarbeidet på retts- og politiområdet, avstå fra å delta i militære operasjoner, i tillegg til at landet hverken skal innføre unionborgerskap eller ta i bruk euroen.

Med dette som bakteppe ville det være god grunn til å tro at Danmark har en livlig EU-debatt. Dette er imidlertid ikke tilfelle om vi skal tro Rina Ronja Kari og Helga Mathiassen fra henholdsvis Folkebevægelsen og Ungdom mod EU. De beskrev den danske EU-debatten som en kjedelig og svært teknisk affære der detaljer heller enn store linjer diskuteres, om EU da i det hele tatt blir diskutert. Dette var også vårt inntrykk da vi fulgte den avsluttende TV-debatten før valget på Dansk Radio det var ikke prinsippene, de overordna linjene, eller EU-tilknyttingn som sådan som blei diskutert. Politikerne fokuserte på dansk politikk og på detaljer rundt EU-tilknytting og implementering av EU-lovverk.

En følelse av avmakt

Inntrykket vi sitter igjen med etter turen er at danskene føler avmakt og likegyldighet når EU-parlamentarikere skal velges. Mange vi traff før valget var ikke særlig interessert, selv om mange sa de ville stemme. Den ene av to jenter vi traff utenfor ei rockebule på Nørrebro ba oss “ikke snakke om noe så kjedelig og idiotisk som EU, men heller noe morsomt som for eksempel snowboard“. Likegyldigheten til EU er nok ikke så stor hos alle, men vårt inntrykk er at folk føler seg avmektige i EUs beslutningsprosess. Dette gjelder nok ikke bare danskene. EU-parlamentsvalget virker ikke å være noen stor begivenhet for mange EU-borgere. Valgdeltakelsen i EU var i gjennomsnitt på rekordlave 43,1 prosent. Dårligst ut kom Slovakia og LItauen, hvor om lag en femtedel av de stemmeberettiga gikk til valgurnene.

I danmark var det heller ingen stor blest omkring valget selv om valgdeltakelsen var langt høyere. Dansk TV2 avså eksempelvis bare 11 minutter og 37 sekunder av totalt 6 timer og 52 minutter nyhetsdekning til å dekke valget fra 20. mai og fram til valgdagen. At hele 59,5 prosent av de stemmeberettiga i Danmark deltok er kanskje overraskende med så lite oppmerksomhet rundt valget. På en annen side er en valgdeltakelse på under 60 prosent obejektivt sett alarmerende. Den, i EU-sammnheng, høye oppslutningen i Danmark henger både sammen med at danskene er over gjennomsnittet opptatt av EU-spørsmål, men også med at en folkeavstemning om endring av tronfølgeloven ble slått sammen med parlamentsvalget.

Vinn eller forsvinn

Som tidligere nevnt har EU-motstanden og EU-skepsisen i Danmark vært stor sammenliknet med andre EU-land. To EU-kritiske lister stilte til parlamentsvalget. Den første, Folkebevægelsen mod EU, ønsker Danmark ut av EU. Den andre, Junibevægelsen, aksepterer danske EU-medlemskap, men kjemper for et slankere, mer demokratisk og mer gjennomsiktig EU. Begge listene markerte seg godt i valgkampen med en enorm mengde plakater i bybildet. Vi deltok på grunnlovsmarkeringene til begge listene den femte juni, og særlig Fokebevægelsens markering på rådsusplassen viste at EU-motstand ikke er noe særnorsk fenomen.

Valgresultatet blei godt for Folkebevægelsen, men sørgelig for Junibevægelsen. Førstenevnte vant ett av tretten mandater med en oppslutning på 7,2 prosent. Og Søren Søndregaard kommer til å representere danske EU-motstandere i EU-parlamentet i fem år. Sistenevnte mistet desverre sitt mandat med fattige 2,4 prosent. En av grunnene til det kan nok være at samtlige danske partier framsto som kritsike til EUs utvikling, og at Junibevægelsen dermed falt litt mellom to stoler. Tallene viser oss likevel at EU-motstanden er langt fra død i Danmark. At nesten ti prosent stemmer på de to EU-kritiske listene som var i valgforbund er egentlig mer en man skulle forvente i et land som snart har vært EU-medlem i førti år.

Høyreekstreme partier styrkes i EU

Ut over EU-motstanderne, som naturlig nok interesserer oss mest, var Sosialdemokratene valgets vinner med 21,5 prosent oppslutning og fire mandater. Sosialistisk Folkeparti (SF) gikk mest fram siden 2004. Deres opplsutning blei fordoblet til 15,9 prosent og de fikk følgelig to mandater. Dansk Folkeparti, som er en høyrevridd utgave av FrP, gjorde også et godt valg med 15,3 prosent og to mandater i parlamentet. Utenfor Danmark var det liberalistene og høyresiden som vant valget på bekostning av sosialdemokratene som hadde en sterk tilbakegang. Parlamentets sammensetning kommer altså til å være mer høyrestyrt enn tidligere de fem neste årene. Ytre høyre fløy gjorde også et skremmende godt valg. De høyreekstreme partiene fikk framgang i blant annet Sverige, Tyskland og Storbritannia. I sistenevnte land fikk det fascistiske British National Party to mandater.

Vellykka studenttur

Selv om valget på kontinentet kunne gått bedre sett med en EU-motstanders øyne, var vi ikke motløse da vi satte oss på flyet hjem til Norge. Våre samarbeidspartnere i Folkebevægelsen mod EU gjorde et godt valg, og vi bidro med det vi kunne mens vi var i København. Vi delte ut løpesedler, hengte opp plakater og spilte fotballkamp utkledde som superhelter mot EUs onde byråkrater på rådhusplassen. Turen var også veldig vellykka for Studenter mot EU som lag, og kommer absolutt til å være noe vi vil gjenta. Kanskje blir det neste en tur til Irland i Oktober i forbindelse med Lisboaavstemning nummer to.

www.folkebevaegelsen.dk

www.ungdommodeu.dk

Assad skal jobbe som redaktør for Premiss i sommer, og skal få gitt ut et nytt nummer av tidsskriftet til semesterstart i høst. Temaet skal være solidaritet, og Assad har stor tro på den nye utgaven
- Premiss er et spennende prosjekt. Responsen på det første nummeret har vært veldig god, og jeg håper vi kan lage en minst like god utgave denne gangen, sier Assad. Han mener det er viktig at nei-sida tar studenter på alvor, og håper Premiss kan bidra til mer og bedre akademisk EU-debatt.

- Alt for mange studenter er for norsk EU-medlemsskap. Vi tror at mer informasjon og debatt kan føre til at dette endrer seg, og derfor er Premiss viktig, sier Assad.

Har du innspill til neste utgave av Premiss, eller vil du motta første utgave gratis i posten? Send e-post til abonnement(at)premiss-tidsskrift.no. Du kan kontakte Assad på e-post assad (at) umeu.no

Les mer om Premiss her.

Representanter fra Oslo og Bergen Studenter mot EU reiser på studietur til København fra 4. til 8. juni. Studentene skal observere EU-parlamentsvalget i Danmark, besøke våre danske søsterorganisasjoner og lære om dansk EU-motstand.

Danmark har vært EU-medlem i 37 år, men fremdeles er mange skeptiske til EU-integrasjonen. Danskene sa nei til både Maastrichttraktaten og ØMU i folkeavstemninger i 1992 og 2001. Mye tyder på at også EU-grunnloven og Lisboatraktaten ville blitt avvist om danskene hadde fått mulighet til å stemme. Folkebevægelsen mod EU stiller med egen liste til EU-parlamentsvalget, og ligger an til å få en til to av Danmarks 14 mandater til EU-parlamentet.